Av Gro Eirild Espeseth.
Ingen påske uten skirenn i Kånedalen, og slik ble det denne påsken også. Etter en titt i gamle hyttebøker ser vi at dette tradisjonelle skirennet har bestått i hele 50 år.
Det hele startet som et familiearrangement for familiene Meling og Samuelsen. Den gangen i bunnen av Brekkå. Aktivitetene den gangen var slalåm, langrenn og ikke minst kreative kostymer. Startnummer ble arvet fra Skiskolen, og er en kuriositet i seg selv. En gang på slutten av 80-tallet overtok familiene Fenne og Movold arrangementet. Løpet ble flyttet til Kånedalen, og premiene ble betalt av egen lomme, eller fra velvillige sponsorer. Etter hvert kom Fam. Espeseth med. Hytteforeningen ble hovedsponsor, noe vi har satt stor pris på.
Det har vært utrolig kjekt å få være med å arrangere dette løpet. I år toppet vi det hele med rekord deltakelse. Og det kan ikke været ta æren for.
I klassen 0 – 8 år stilte i alt 18 unge skiløpere til start, mer eller mindre med hjelp fra mor eller far. Da den yngste gruppen kom i mål fikk de utdelt hver sin medaljene rundt halsen.
I aldersgruppen 9 – 13 stilte 13 talentfulle unge deltakere opp. Løypetraseen ble kjørt opp dagen før og med hjelp av nattens kuldegrader ble føret skarp noe som førte til en krevende utforkjøring før målgang. Men takket være dyktige skiløpere ble det ikke behov for legehjelp denne gangen heller.
Litt dårligere var det med deltakelse i gruppen 13 – 18 år. Kanskje det ikke er så kult å være med på skirenn i den alderen, men 3 deltakere er bedre enn ingen. Da var det mye lettere å rekruttere deltakere blant mødre og fedre. 9 mer eller mindre frivillig stilte til start i den internasjonale klassen for de over 18. Og det skjer jo noe med oss når vi får startnummer på brystet. Da går man til en får blodsmak i munnen, for den som er bak skal for all del ikke få ta oss igjen.
Etter mange år med ansvar for å arrangere påskeskirenn, (eller familieaktiviteter når snøen er smeltet bort) ønsker vi (familien Movold og familien Espeseth) nå å overlate ansvaret med å finne arrangører til styret. Egne barn er blitt store og det er ikke sikkert vi vil være på hytte hver påske framover. I år var ikke den yngre generasjon med oss, men med god hjelp av Knut Kroknes og jentene hans ble det dekorerte medaljer til de minste og snopeposer til alle.
En 50 år gammel tradisjon fortjener å bli tatt vare på. Det gleder et arrangør hjerte når barn som ikke har lyst, eller tørr være med, skifter mening og stormer over målstreken med verdens største smil.
Spør oss gjerne om råd og hjelp. Er vi på hytta stiller vi opp, for det er utrolig kjekt.